Hemsedal stavkirke var en langkirke av Borguntypen, der både skip og kor har hevet midtrom. Den lå ved gården Kyrkjebøen i Hemsedal. Kirken ble dessverre revet i 1882 etter at en ny kirken stod klar. En vanlig datering av stavkirken har vært til første halvdel av 1200-tallet.
I dag står kun grunnmuren igjen. Det har kommet opp et alter i anledning den årlige utegudstjeneste på sommeren.
Her kommer bilder fra gudstjenesten som ble feiret 10. juli 2016. Bildene er tatt av Steinar Bleken. Nedenfor kan du lese mer om historien til Hemsedal stavkirke.
Solosang ved Nora Wilson
Sokneprest i Hemsedal, Camilla Osnes
Kåre Sørum spilte opp til salmesang
Historikk
Det er mye som taler for at stavkirken i Hemsedal ble oppført i perioden 1207-1224. Den er av Borgundtypen og har nok opprinnelig minnet mye om den i sitt utseende. Rekonstruerte skisser, basert på oppmålinger og arkeologiske utgravninger, bekrefter også denne teorien.
Under arkeologiske utgravninger av kirketuften i 1963 ble det nemlig funnet en signetring med seglet til biskop Henrik av Stavanger. På den tid tilhørte Hallingdal Stavanger bispedømme. Man har derfor antatt at biskopen kan ha vært den som opprinnelig innviet kirken, selv om dette ikke lar seg bekrefte, og at han under visitasen må ha mistet ringen, som har falt ned mellom plankene i gulvet og havnet under kirken. Det ble også funnet over 200 mynter de eldste fra 1160-1205, og noen mynter fra Magnus Lagabøtes tid.
Hemsedal stavkirke nevnes første gang i de pavelige nuntiers (sendebuds) regnskaps- og dagbøker som ble ført under oppkrevingen av tiende for Norden i perioden 1282–1324, da som «Ecclesia Aamsodal». Kirken nevnes også under navnet «Skodvinar Kirkja i Hemsudali» i 1327, og det er kanskje ikke så merkelig, når man vet at gården Kyrkjebøen tidligere het Skodvin og senere ble kalt «Skadengård» i skriftlige kilder.
Etter reformasjonen ble mye av kirkens inventar trolig borte. Den første presten skal blant annet ha brent alle helgenbildene, noe folk i prestegjeldet likte dårlig. I 1603 skal presten Jens Larsen Roschild ha ryddet unna alt resterende som fantes fra tiden før reformasjonen. Av prestens regnskaper kan man også se at det den 19. februar i 1665 ble bestemt å bygge et nytt våpenhus og å fornye «svalen» på nordsiden med nye stolper. Man kan derfor trekke den slutning at kirken var i forfall. Regnskapene viser at det i 1680 ble satt opp et jernspir med fløy, og at det i 1684 ble innsatt et nytt vindu ved prekestolen. Fram til begynnelsen av 1700-tallet skjedde trolig lite mer med kirken, annet enn normalt forfall og noe vedlikehold. Av de seks prestene som har betjent kirken siden reformasjonen, var fem danskfødte.
Den 26. mai 1714 inngikk presten Anders Bøyesen kontrakt med en lokal tømmermann om å rive det gamle koret og apsiden og sette opp et nytt og større kor. Det gamle koret var ca. 19 m² stort, mens det nye ble 38 m² og var laftet av tømmer. Samtidig ble det bygget et nytt sakristi for presten. Også takrytteren ble utbedret, trolig som følge av at de tunge klokkene var hengt opp der uten god nok forsterkning. Resultatet ble tidlig forfall. I 1715 forærte presten selv en ny altertavle til kirken. Den var 169 cm høy og 203 cm bred og hadde øverst Kristus på korset som motiv. Maleriet på tavlen målte 128 x 144 cm.
I 1722 ble kirken solgt, slik som mange norske kirker ble for å styrke statens finanser etter den store nordiske krig. Den var da annekskirke under kirken i Nes i Hallingdal. Presten Anders Bøyesen og lensmann Ola Olsson Markegård (1672–1741) gikk sammen om kjøpet. Samtidig kjøpte de også hovedkirken i Nes og annekskirkene i Gol og Flå, som alle var stavkirker. Salget ble approbert av kong Fredrik IV den 6. februar 1723, og skjøtet på eiendommene, som også omfattet flere gårdsbruk, ble utstedt den 21. juni samme år. For dette betalte kjøperne tilsammen 1457 riksdaler og 12 skilling.
Lensmann Markegård beholdt kirkene og det tilligende jordegodset i Gol og Hemsedal, mens presten overtok kirkene på Nes og Flå med tilhørende jordegods. Hemsedal stavkirke forble i samme families eie fram til den ble revet. Den skulle imidlertid først gjennomgå enda en stor ombygging i 1816. Da ble blant annet det resterende av svalgangene, de to våpenhusene og omgangens tilevegger med tak og portal fjernet, slik at det eneste som sto tilbake av den opprinnelige kirken var den indre reisningen. Ombyggingen ble gjort så billig som mulig, med utvidelse både i bredden (mot nord og sør) og lengden (vestover). Da den nye kirkeloven av 1851 stilte krav om at kirken skulle ha plass til minst tre tiendedeler av befolkningen, begynte menigheten å planlegge en ny og større kirke. Det skulle imidlertid gå en menneskealder før planen ble realisert.
Ved Kgl. resolusjon av 25. mai 1878 ble det bestemt at det skulle bygges ny kirke i Hemsedal. Den nye kirken ble innviet onsdag 7. juni 1882. Men søndag den 9. juli var kirken ennå ikke ferdig malt innvendig. På denne datoen ble det derfor for siste gang holdt gudstjeneste i den gamle stavkirken, før den ble revet utpå høstparten samme året. Materialene etter stavkirken ble lagt i lunner og solgt på auksjon. Stavene i midtrommet ble bl.a. brukt til åkerruller.
Informasjonen er hentet fra Wikipedia